Sider

lørdag 26. februar 2011

STEM



Nå tenkte jeg å fortelle dere om et program som heter STEM. Ja, også dette innlegget er litt sånn ”vær så snill å gi penger til Afrika”, men bær over med meg – jeg blir nemlig veldig engasjert av de herlige menneskene jeg møter.

STEM er en forkortelse for Short Term Experience in Ministry og er et program innenfor FOCUS Uganda. FOCUS rekrutterer unge mennesker som nylig er ferdig med utdannelsen sin til å gi ett år før de begynner å jobbe til å fortelle om evangeliet på universiteter rundt i Uganda. Oppgaven deres er å være en del av universitetets Christian Union (det kan ligne litt på en lagsgruppe hjemme i Norge) og ellers være aktive i det kristne miljøet på campus.

Disse ungdommene (som alle er under 25 år) er ofte attraktive i jobbmarkedet i Uganda og blir tilbudt godt betalte stillinger innenfor sine respektive felt. Gjennom STEM får de ingen form for betaling, men må selv samle inn penger til det de trenger for å leve (mat, leie, transport etc).

Det er veldig vanskelig å be folk om penger i Uganda ettersom folk ofte er fattige og bare har nok til det de trenger selv, mange av STEMerne synes det er vanskelig å få folk til å støtte og kan ofte gå sultne til sengs fordi de rett og slett ikke har en eneste mynt på seg.

Flere av dem har også ofte problemer med å betale leie og finne penger til å komme seg til og fra universitetet. Et par av dem har klart å samle inn penger til en sykkel, men det er dessverre sånn at det finnes mange tyver rundt omkring og sykkelen er aldri trygg.

På tross av dette har FOCUS Uganda dette året (fra august 2010 til juli 2011) 10 STEM arbeidere utplassert i forskjellige områder i Uganda. Det blir gjort et poeng ut av å sende dem langt vekk hjemmefra og ikke la dem jobbe på det samme universitetet som de selv har studert på for at de skal få begynne med blanke ark.

STEMerne er ungdommer som gir et helt år av livet sitt for å forkynne, noe som ofte er upopulært i familiene deres. Det er nemlig sånn at hvis en familie er så heldige at de har klart å betale et av barna gjennom universitetsstudier blir det forventet av den nyutdannende å begynne å jobbe og sende penger hjem. Det er ofte en stor skuffelse for mange foreldre at ungene skal jobbe som frivillig, og flere av STEMerne har hatt problemer med lite støtte hjemmefra. Allikevel føler de at deres kall er sterkt nok til at de kan komme seg gjennom.

STEM er utrolig viktig for kristne på universitetene, i STEMarbeiderne finner de en person de kan betro seg til.

Som frivillige i FOCUS jobber vi på universitetet sammen med en STEMarbeider; vi ser den fantastiske jobben de gjør, hvor mye de betyr og hvor hardt det er for dem. Men på tross alt de går igjennom synes hver enkelt av dem at det er verdt det: de gir et år til Gud og lærer mye om seg selv og sin tro.

STEM har ekspandert de siste årene og har gått fra 3 stykker 2008/2009 til 5 stykker i 2009/2010 til 10 stykker i 2010/2011. I 2011/2012 håper FOCUS Uganda på å ha 15 STEMere.¨

Det er også fra disse at FOCUS Uganda velger å sende 1 eller 2 personer til Hald Internasjonale Senter i Norge og anbefale 4 personer for Careforce i Storbritannia.  

De STEMerne som reiser til Storbritannia må selv samle inn penger til billett og visum. Det er koster vanvittig mye penger for en ugander å reise til Europa, og det er nå veldig vankelig økonomisk for mange mennesker her (finanskrise og tørketid er noen av faktorene som spiller inn på økonomien).

Derfor – og her kommer hele poenget – har jeg bestemt meg til å prøve å samle inn penger til STEMprosjektet. Disse pengene vil bli brukt til å støtte dem i den resterende perioden (penger til mat, transport) etc og forhåpentligvis til å forbedre dette prosjektet enda mer.

Jeg vet utrolig godt hvor lett det er å tenke ”men jeg har jo ikke penger”, men det som er lite penger i Norge er vanvittig mye penger her. Jeg snakker om å droppe en kaffekopp i lunsjen hver dag i denne uka, eller å smøre niste hjemmefra i stedet for å kjøpe. Si du bare har 50 NOK; det tilsvarer ca. 20 000 ugandiske shilling. Med det kan du kjøpe 14 liter cola eller gi en STEMarbeider lunsj hver dag i en uke. Hvis du kan bidra med det lille du har gjør det en stor forskjell her.

Er du villig? Da kan du ta kontakt med meg på thea_viktoria@live.com

tirsdag 15. februar 2011

Ikke helt som du tror











”Hva trodde du egentlig om Uganda før du kom hit?” var det en som spurte meg. Jeg måtte innrømme at før jeg kom hit visste jeg fint lite om landet. Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg, men Uganda har både møtt alle fordommene jeg noen sinne har sittet inne meg og gått imot dem på samme tid – dette er et land med STORE forskjeller.

Etter litt nettsurfing kom jeg over en artikkel (les: noen posta den på Facebook) om ”Land som forandrer livet ditt”. Om Uganda hadde de skrevet følgende: ” I arrived in Uganda knowing about one thing: Idi Amin. I hadn’t even thought about the mountain gorillas. I hadn’t considered rafting the Nile. I didn’t know about the rolling green hills, or the cows with the hilariously big horns. Add the amazingly welcoming people, and you have a place that will stay with you forever.”

 Snakk om å treffe hodet på spikeren. Før jeg undersøkte noe som helst om Uganda visste jeg bare om en ting: Idi Amin (presidenten som det sies spiste motstanderne sine til frokost – bokstavelig talt). Jeg så kanskje for meg jordhytter, ingen strøm, fattigdom. Da jeg fikk vite at jeg skulle hit, leste jeg meg selvsagt litt opp, men jeg hadde allikevel ikke peiling på den utrolige varmen, sjenerøsiteten og vennligheten menneskene her møter deg med. Sterke og tragiske historier er en del av hverdagen, men gleden i smilene er så ekte at den er til å ta og føle på.


De siste ukene har min tilknytning til Uganda blitt veldig mye sterkere. Mange nye vennskap har blitt formet og vi har ledd så mye at kjeven konstant gjør vondt. Jeg begynner å kjenne på at 7 uker er veldig kort tid og at det kommer til å gjøre vondt å reise herfra. Jeg kommer til å savne de vennene jeg har her, jeg kommer til å savne vertsfamilien min og jeg kommer til å savne den åpenheten folk møter meg med. Jeg kan med hånden på hjertet si at en del av har lyst til å bli i Uganda lengre.

Selvsagt skal det bli godt å komme hjem, men en del av hjertet mitt kommer alltid til å være i Uganda.  En ting er sikkert – jeg skal tilbake.

Kanskje er det sant som de sier at Afrika er en grunn til bekymring og fortvilelse, men denne delen av verden har potensial.  Her skjønner de verdien av forhold og samhold, de verdsetter familie og venner, de hjelper der det trengs.

Vi har mye å lære av denne kulturen, og poenget med et utvekslingsprogram som det de har på Hald er nettopp det – å lære av hverandre og ta med budskapet hjem.