Ikke helt som du tror

”Hva trodde du egentlig om Uganda før du kom hit?” var det en som spurte meg. Jeg måtte innrømme at før jeg kom hit visste jeg fint lite om landet. Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg, men Uganda har både møtt alle fordommene jeg noen sinne har sittet inne meg og gått imot dem på samme tid – dette er et land med STORE forskjeller.

Etter litt nettsurfing kom jeg over en artikkel (les: noen posta den på Facebook) om ”Land som forandrer livet ditt”. Om Uganda hadde de skrevet følgende: ” I arrived in Uganda knowing about one thing: Idi Amin. I hadn’t even thought about the mountain gorillas. I hadn’t considered rafting the Nile. I didn’t know about the rolling green hills, or the cows with the hilariously big horns. Add the amazingly welcoming people, and you have a place that will stay with you forever.”

 Snakk om å treffe hodet på spikeren. Før jeg undersøkte noe som helst om Uganda visste jeg bare om en ting: Idi Amin (presidenten som det sies spiste motstanderne sine til frokost – bokstavelig talt). Jeg så kanskje for meg jordhytter, ingen strøm, fattigdom. Da jeg fikk vite at jeg skulle hit, leste jeg meg selvsagt litt opp, men jeg hadde allikevel ikke peiling på den utrolige varmen, sjenerøsiteten og vennligheten menneskene her møter deg med. Sterke og tragiske historier er en del av hverdagen, men gleden i smilene er så ekte at den er til å ta og føle på.

De siste ukene har min tilknytning til Uganda blitt veldig mye sterkere. Mange nye vennskap har blitt formet og vi har ledd så mye at kjeven konstant gjør vondt. Jeg begynner å kjenne på at 7 uker er veldig kort tid og at det kommer til å gjøre vondt å reise herfra. Jeg kommer til å savne de vennene jeg har her, jeg kommer til å savne vertsfamilien min og jeg kommer til å savne den åpenheten folk møter meg med. Jeg kan med hånden på hjertet si at en del av har lyst til å bli i Uganda lengre.

Selvsagt skal det bli godt å komme hjem, men en del av hjertet mitt kommer alltid til å være i Uganda.  En ting er sikkert – jeg skal tilbake.

Kanskje er det sant som de sier at Afrika er en grunn til bekymring og fortvilelse, men denne delen av verden har potensial.  Her skjønner de verdien av forhold og samhold, de verdsetter familie og venner, de hjelper der det trengs.

Vi har mye å lære av denne kulturen, og poenget med et utvekslingsprogram som det de har på Hald er nettopp det – å lære av hverandre og ta med budskapet hjem.