Bagasje for livet

Da er det på tide for det siste blogginnlegget fra Uganda; vi setter nesa hjemover mot kaldere trakter i morgen etter å ha bodd her i 6 måneder. Pakkinga er bortimot ferdig, farvellene nesten over og klemmene nesten slutt. Jeg tror du skal lete lenge etter mer miksede følelser om å reise; det kribler i magen etter å se venner og familie der hjemme, men det svir i øyekroken fordi vi må reise fra alle her.

Jeg skal ikke påstå at oppholdet he bare har vært fryd og gammen, men det har på mange måter gjort det enda bedre; vi har møtt vanskelige tider og kommet sterkere ut på den andre siden.

I Uganda er folk generelt mer åpne mot fremmede og de tar oss i mot med åpne armer, sinn og hjerter. De er genuint opptatte av at vi skal ha det bra og vet knapt hva godt de kan gjøre for oss. Dette har ført til at vi ikke bare har fått mange venner, men noen som kommer til å vare livet ut. Det råder ingen tvil i mitt hjerte om at jeg må komme tilbake til Uganda så fort som mulig. For 6 måneder siden hadde jeg ikke trodd at det skulle bli sånn, men ikke bare har jeg fått et annet hjem her i Uganda - jeg har også fått en ekstra familie.

Så velsignet er jeg at Gillian og Robert nå kaller meg sin førstefødte og Roy ikke engang vet at hudfargen min er annerledes. De har tatt meg inn i hjemmet sitt, de har hørt meg snakke om hjemmelengsel, gjort sitt beste for å hjelpe meg gjennom diverse sykdommer og vi har ledd til vi har ligget på gulvet med kramper. Jeg er evig takknemlig.

Dette har virkelig vært et år av en annen verden; et år hvor jeg har ledd og grått om hverandre. På mange måter det vanskeligste året i mitt liv, men samtidig det beste. Opplevlsene jeg har med meg herifra kommer jeg til å bære med meg resten av livet og jeg tingene jeg har lært gjør at jeg nok aldri blir den samme igjen.

Jeg har sett mer fattigdom, korrupsjon, urettferdighet, fortvilelse, desperasjon og håpløshet enn noen gang. Jeg har også sett mer glede, varme, åpenhet, sjenerøsitet, ydmykhet, kjærlighet og medfølelse enn noen sinne. Uganda er et land av motsetninger; vi har det fint – naboen sulter. Jeg har lært at du ikke kan hjelpe alle og at du ikke kan forandre verden i dag, men jeg har også lært at små ting hjelper og at menneskene i dette landet kan har makt over sin egen framtid.

Disse 6 månedene har jeg opplevd mer en jeg noen sinne har på så kort tid, det er en periode jeg kommer til å huske resten av livet.