 |
Bilde: http://www.sonoma.edu/pubs/newsrelease/homeless_and_hungry_by_hippykitty.jpg
Det blir ekstra stas å komme hjem nå når jeg vet jeg snart skal ut å reise. Det blir ingen sjanse til å reise hjem til familie og venner i løpet av de 6 månedene i Uganda. Selv om jeg har bodd på internat i 3 år nå har disse 4 ukene hjemmefra hvert annerledes. Fra Kvitsund og hjem tar det 10 minutter med bil, herfra og hjem tar det omtrent 4 timer. Selv om jeg ikke dro hjem hver helg i fjor heller var det noe med å vite at jeg kunne hvis jeg ville.
Så tenker jeg; hva om jeg ikke hadde hatt et hjem? I løpet av årene på Kvitsund har det blitt mye snakk om identitet. Jeg ville hatt en helt annen identitet hvis jeg ikke hadde hatt noen tilhørlighet, hvis jeg ikke hadde hatt noe sted å kalle hjem.
Her om dagen så vi en film; 2 minutter i en liten jentes liv. Jenta kan ikke ha vært mer en 4 -5 år. Hun var alene i en mørk gate. Hun hadde et pledd hun gikk rundt og bar på. Vi så henne spre pleddet utover fortauet og legge seg ned for å sove. Ingen av de forbigående hjalp henne, de stoppet ikke opp, de så ikke på henne en gang. Denne jenta hadde ikke noe hjem, ikke foreldre eller søsken. Hun eide ingenting.
Selv om jeg skal til Uganda vet jeg at jeg også skal hjem igjen, og at det er noen som venter på meg. Jeg er heldig
Ja, vi er heldige, og må være flinke til å sette pris på det! Familie er så mye mer enn de aller nærmeste, og vi har en stor flott familie, Thea. Dette er en kjemperessurs! Det er mange som vil tenke på deg mens du er borte, og som venter på deg her hjemme!
SvarSlett