Til Øystein

Jeg og venninnene mine er veldig glade i is. Vi spiser is når vi er deppa. Og når vi er glade. Og når vi skal se på film. Og alltid ellers når det passer sånn. Og vi er ikke alene; hvert år bruker europeere 11 milliarder dollar på is. For 9 milliarder dollar kunne hele verdens befolkning fått tilgang på rent vann. Jeg mener ikke at alle må slutte å spise is, men for meg viste dette hvor lite vi må gi opp for å gjøre verden ørlite grann mer rettferdig.

Det er nemlig sånn at vi som bor i de vestlige landene og utgjør ca 20 % av verdens befolkning bruker 80 % av verdens ressurser. Det vil si at om hele jordas befolkning skulle leve som en gjennomsnittlig amerikaner ville vi trengt ressurser fra 5,3 jordkloder. Og hvis alle skulle levd som Ola og Kari Nordmann måtte vi hatt 3,2 jordkloder. Mens hvis vi kunne klart å leve som en gjennomsnittlig ugander hadde vi klart oss med 0,6 jordklode.

Denne uka er det Fredskorpset som er ansvarlige for undervisninga på Hald Internasjonale Senter. Som elev her er du nemlig også deltager i Fredskorpset Ung. Den første dagen hadde vi om ”personal challenges in cross cultural communication” og fikk praktiske oppgaver som skulle demonstrere følelsen av ikke å kunne kommunisere med hverandre, men fortsatt være nødt til å samarbeide. Vi oppdaget fort hvor forskjellige reaksjonsmønstre folk har når ting blir vanskelige. Noen blir sinte, andre oppgitte. Noen begynner bare å le, mens andre blir innbitte og stae. Og noen blir bare passive.

Faren er at det er alt for lett å bli passiv og å slutte å bry som om at ting skal være rettferdig, i hvert fall hvis man ikke forstår eller har kunnskap til det som foregår. Det er det vi får her på Hald; kunnskap. Kunnskap er makt og dermed har vi forutsetning for å gjøre noe med den urettferdigheten som finnes i verden, men det er viktig å huske at du ikke trenger å dra til Afrika for å bidra.

Til slutt: tusen takk til Øystein Bjarte Hellevik som hjalp meg med skrivesperra.

KILDE: globalis.no