Første søndag i advent, hvem skulle trodd det? I Norge vet vi at jula kommer når ”nettene blir lange og kulda setter inn” mens her i Uganda sier de at ”du vet det nærmer seg jul når det begynner å bli skikkelig varmt”. Det går imot alle mine veldig norske prinsipper å få julestemning i steikende sol og 35 plussgrader. Savnet av snø, pepperkakehus og fyr i peisen er ikke så sterkt som jeg trodde det skulle bli, men fortsatt tilstedeværende.
Adventskalenderen hjemmefra ankom i posten for over 3 uker siden, og vi skal på juleferie med en gjeng mzunguer i Kenya – det skal nok bli en koselig jul med eller uten snø.
I disse dager gjør vi oss klare til å begynne studentarbeid etter jul og nyter derfor våre siste dager på barneprosjektet Focus Mulago Child Project; det blir trist ikke å skulle jobbe med ungene lengre. På tross av at vi har funnet en rutine og koser oss mye på dagene, ligger hjemmelengselen og ulmer. Eller kanskje ikke så mye hjemmelengesel som familie-og-vennerlengsel. Og en ting er sikkert; knekkebrød med makrell i tomat har aldri smakt bedre.
Som jeg har skrevet før har jeg opplevd mange ting for første gang etter at jeg kom til Uganda, noen av de tingene er:
…å bli slått på rumpa av en 60 år gammel mann uten tenner midt på åpen gate
…å bli ropt ”hey, my wife” etter av en mann jeg ikke kjenner
…å blir hoppende glad (bokstavelig talt) jeg så Loreal sjampo (for første gang på 5 uker)
…å feire bursdag i hagen…i November
…å ta ut 500.000 i minibanken (det tilsvarer ca. 1300 NOK)
…å sitte i damesal bakpå en motorsykkel
…å bruke 45 minutter på å kjøre 1 mil
…at barn på gata begynner å grine første gang de så meg (fordi jeg er hvit)
…å få klem av barn på gata andre gangen de så meg (fordi jeg er hvit)
…at dama i kiosken over gata viser meg bilder av familien sin mens jeg venter på å få tingene dine
…å bruke 8 timer på å sitte stille mens noen fletter rastafletter på deg og etterpå være så sliten at jeg legger meg kl. 21
… å ta ut rastaflettene jeg satt 8 timer for å få etter 3 dager
…å kjøpe sukkerstang gjennom vinduet på taxien
…å rope ”mzungu” etter hvitinger
…å spise banan som en del av middagen
Hei Thea:)
SvarSlettEg gledar meg ti å treffe deg att i desember:)
Hei Thea!
SvarSlettFint å kunne følge med deg gjennom blogggen din. Alt du opplever deler du med oss hjemme på en utrolig fin måte, du skriver bra Thea:-) Noen ganger sitter jeg igjen med ett smil, mens andre ganger merker jeg at tårene triller. Men vi kommer fortsatt til å følge med deg.
Det er store forskjeller på Kviteseid og der du er akkurat nå: I dag våkna vi opp til nysnø, det er kaldt, men fint. Dagene og ukene går med til jobb, fritidsaktiviteter til Andrea og Kjartan, forberedelser til jul osv.
Vi tenker masse på deg, og gleder oss til å se deg igjen. Glad i deg:-)
Klemmer fra Andrea, Kjartan, tante Elin og onkel Geir