Når du flytter til et nytt land begynner du på en måte på ”bar bakke”; det gamle regelsettet gjelder ikke lengre – det kan du bare legge igjen hjemme. Nå må du lære nye spilleregler og de fleste lærer du ved å prøve og feile. Etter at jeg kom til Uganda har jeg gjort flere ting som denne lovlydige borgeren aldri kunne ha funnet på hjemme i Norge; blant annet sa jeg ja til å møte en som kontaktet meg på Facebook, jeg har laget pizza i gryte (absolutt å anbefale) og jeg har utallige ganger sittet bakpå motorsykkelen til menn jeg aldri før har møtt (populært kalt boda-boda). Det rare er at ingen av disse tingene virker på noen måte unaturlig eller skremmende, de reglene du har spilt etter i Norge er helt ubrukelige her.
Hverdagen er helt annerledes en det jeg kunne forestilt meg: de nye reglene sier at jeg før jeg legger meg må sjekke senga etter firfirsler og kakerlakker, og før jeg tar på meg skoene må jeg sjekke etter frosker. Jeg kan ikke regne med at vi har strøm når jeg kommer hjem og selv om det er ”cold season” kan det plutselig komme en dag med 35 grader og strålende sol.
Alle snakker engelsk, men de synes det er fryktelig artig hvis du slår til med de få frasene du kan på Luganda. Problemet er bare at når jeg spør etter hvor mye noe koster på Luganda, så svarer de også på Luganda; og da er det bare å nikke og smile og late som du er helt med mens du satser på at du klarer å gjette prisen.
Det skal ikke så mye til å bli venner med Ugandere; du trenger bare å snakke med en jente på kontoret et par ganger før hun inviterer deg på besøk, du trenger bare å handle hos dama i den lokale ”kiosken” hver dag i en uke før hun viser deg bilder av unger, ektemann og foreldre, du trenger bare sitte på med en boda-boda en gang før sjåføren vet hvor du bor og kjører deg omtrent inn døra.
For noen dager siden fant jeg en fin joggerunde i nabolaget der jeg bor og begynte å løpe rundt i ca 30 grader – noe alle synes var veldig spesielt. Noen ropte ”mzungu”, noen lo, noen imiterte meg, noen klappet og heiet, mens andre bare ga meg skeptiske blikk i det jeg passerte dem i joggetights og singlet. En ting er sikkert – jeg fikk nok oppmerksomhet for en stund.
Fantastisk! Det høres så spennenede ut! Men krevende og forvirrende også. Jeg prøver å forestille meg hvordan det er der; Hvordan lukter det? Blir det mørkt om kvelden, slik som på sommeren i Norge? Leker barna annerledes en her? Bor de gamle hos barna sine? Hva er det rareste du har spist der nede? Diskuterer de Afghanistan, fredsprisen eller G20 møte? Jeg er så nysjerrig på hvordan det er der! Alt for mange spørsmål.....Savner deg:) Hva ønsker du deg til jul?
SvarSlettFortsett å jogge med åpne sanser...
SvarSlettIngrid!:) det er utrolig spennende her. Her er det bekmørkt klokken 19 - helt svart! barna leker mye med hjul som de balanserer med en pinne (sånn som de gjorde i gamledager i Norge). Det rareste jeg har fått servert er fiskehoder, men det spiste jeg ikke. Her diskuterer de presidentvalg (som skal forgå på nyåret) og fattigdom... Savner deg og! Jeg skal komme tilbake til deg med julegaveønsker!! :)
SvarSlettJulegaveønsker kan vel bli sittende fast i halsen når man ser så mye nød og problemer, men likevel - har du ønsker, så kom igjen.
SvarSlettKlarer du å bytte tilbake til det norske "regelsettet når du kommer hjem, mon tro? Det blir vel kulturkollisjon både her og der. - Håper du fortsatt har det bra, og at maten ikke skaper magetrøbbel for deg!
Hilsen oss i Mjøndalen
Thea! Jeg savner deg saa! Gleder meg saa til vi kan ligge i sofaen og drikke kakao og spise nybakte boller med sjokolade inne og litt melkedromm og dele erfaringer :D
SvarSlettDet gleder jeg meg til og, Ragnhild! :)
SvarSlett