Sånn går nu dagan

Jeg har nå flyttet inn hos min vertsfamilie for de neste seks månedene: Gillian, Robert og lille baby Aron Roy som er 2 uker gammel (du kan tro jeg er på tuppa etter den gutten..). De har tatt meg i mot med en åpenhet og varme som ikke ligner noe annet jeg har møtt - jeg føler meg velkommen!

Huset ”vårt” ligger bare et steinkast fra Focus office - hvertfall hvis Lars Monsen kaster steinen. Okey, det tar mellom 10 og 45 minutter og kjøre dit (alt etter som om hovedveien er stengt eller ikke – that’s Africa).

Hverdagen har nok ikke kicket inn helt enda, men nå begynner jeg å mestre småting også i her i Kampala. Jeg kan nå ta taxi til og fra jobb alene; dette er et steg i riktig retning og en god grunn til å feire.

Arbeidet vi skal gjøre her nede har vært litt uklart, både for dere der hjemme og for meg. Men nå har vi hatt vår første dag på jobb og er i gang; disse tre første månedene skal vi jobbe på Fucus sitt barneprosjekt Focus Mulago Child Project.

Dette prosjektet er den eneste sjansen for mage av barna i slummen til å komme på skolen, de får også et varmt måltid den ene dagen i uka (lørdag) de kommer. Visjonen til prosjektet er å få fram smil i ansiktene til barn som kunne vært helt foruten utdannelse. Du kan lese mer om prosjektet her. Vi (jeg og min teammate Kristine) har også planer om å prøve og samle inn litt penger til dette prosjektet, men det kommer jeg tilbake til en annen gang.

Siden barna bare kommer en gang i uka går resten av dagene våre til forberedelser og oppgaver som hjelper prosjektet:

Første dag gikk til arkivering...

      

... noe som passet bra for Kristine

Skillearkene er produsert av
norske volontører...